Hva er utleggstrekk?
Et av de vanligste resultatene kreditor eller inkassobyrået ønsker å oppnå ved en utleggstrekk, er et utleggstrekk i skyldners inntekt. Dette kan enten være trekk i lønn eller trekk i trygdeytelser slik som uføretrygd, dagpenger eller pensjon.
Fordelen for kreditor ved et utleggstrekk eller et lønnstrekk, er at denne normalt ikke trenger å foreta seg noe ytterligere etter avholdt utleggsforretning hvor dette resultatet er oppnådd.
Skyldners arbeidsgiver eller NAV er forpliktet til å gjennomføre utleggstrekket i henhold til pålegget fra namsmannen, hvis ikke kan dette få konsekvenser ovenfor dem. Dermed vil trekkbeløpet normalt komme jevnt og trutt inn på konto frem til kravet er betalt eller det er gått 2 år.
Likevel er det ikke sikkert at saken løser seg for kreditor, selv om denne har oppnådd et utleggstrekk. For det første kan et utleggstrekk kun løpe i maksimalt 2 år. Deretter må kreditor sende inn en ny utleggsbegjæring og be om nytt trekk eller pant i andre eiendeler.
Et annet problem sett fra kreditors ståsted, er at forhold på skyldners side kan endre seg i løpet av trekkperioden. Skyldner kan bytte arbeidsgiver, bli trygdet eller rett og slett miste inntekten sin. Det kan også skje forhold på skyldners side som gjør at trekkbeløpet må reduseres eller at trekket i sin helhet må stoppes.
Skyldner har rett til å beholde det som er nødvendig til boutgifter og livsopphold.
Det har siden 2014 vært fastsatt faste satser i egen forskrift i forhold til hva skyldner har rett til å beholde av sin egen inntekt før det kan legges ned trekkplikt i overskytende. Dette er satser som blir justert 1. juli hvert år og som listes opp på livsopphold.com etter hvert som nye satser kommer.
Dette betyr at skyldner har rett til å beholde den delen av sin inntekt som er nødvendig til å dekke nødvendige boutgifter til sin husholdning, samt det som etter livsoppholdssatsene anses som nødvendige midler til seg og sin husstand.
Dersom samboer eller ektefelle selv har egen inntekt, som er tilstrekkelig til å dekke sin halvdel av boutgifter samt livsopphold til barn som forsørges, så vil dette trekkes fra slik at skyldner får beholde halvparten av det som er nødvendig til boutgifter samt livsopphold til barna. Skyldner skal alltid beholde det som er nødvendig til eget livsopphold i henhold til satsene.
Dersom ektefelle eller samboer ikke har egen inntekt, så skal det tas hensyn til skyldners underholdningsplikt for denne også. Dette gjelder selv om det ikke foreligger underholdningsplikt etter ekteskapsloven, så lenge det ellers er et ekteskapslignende forhold.
Dersom samboer eller ektefelle har egen inntekt, men denne ikke er stor nok til å dekke opp sin andel av nødvendige boutgifter og livsopphold, så skal det tas hensyn til mellomlegget i forhold til skyldners utleggstrekk.
Gjennomføring av utleggstrekk.
Når namsmannen nedlegger et pålegg om utleggstrekk sendes dette til arbeidsgiver eller NAV, avhengig av hvor skyldner har sin inntekt. Arbeidsgiver eller NAV kan ikke overprøve beslutningen. Skyldner må i så fall selv klage på utleggstrekket eller trekkbeløpets størrelse til namsmannen som nedla utleggstrekket.
Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven at et utleggstrekk ikke skal begynne å løpe med en gang, dersom kommende lønnsutbetaling er nært forestående. Dette er en beskyttelsesmekanisme for skyldner slik at denne for tid til å omstille seg eller klage på et trekk denne mener er feil før trekket begynner å løpe.
Det er derfor normalt at et trekk ikke begynner å løpe før en måneds tid etter at trekket ble pålagt. Dersom en lønnsutbetaling er nært forestående skal namsmannen i så fall vente til neste utbetaling før trekket begynner å løpe.
Arbeidsgiver har opplysningsplikt og trekkplikt.
Før utleggsforretningen avholdes vil namsmannen kontakte arbeidsgiver eller NAV for å få avklart hva skyldner har i inntekt. Dette gjelder selv om skyldner selv har opplyst dette, hvis namsmannen mener det er behov for å kontrollere rettmessigheten av opplysningene.
Det fremstår dermed som om en slik sjekk er standard rutine hos de fleste namsmenn, og forespørsel til arbeidsgiver sendes ut allerede samtidig med foreleggelsen av utleggsforretningen. Dermed vil arbeidsgiver bli kjent med at arbeidstaker har økonomiske problemer, selv om utleggsforretningen ikke ender opp med et utleggstrekk.
Dette vil imidlertid ikke bety at arbeidsgiver har noen rett til å grave ytterligere i skyldners private forhold, men det er normalt at arbeidsgiver kan be om en prat med arbeidstaker for å orientere seg og sjekke om denne kan hjelpe på noen måte. Du kan lese mer om arbeidsgivers rolle i denne artikkelen hos inkassoguiden.no.
Når namsmannen har nedlagt et trekkpålegg er arbeidsgiver pliktig til å følge dette. Hvis ikke kan arbeidsgiver selv bli stilt ansvarlig for den delen av kravet som ikke er trukket. Dersom arbeidstaker slutter så faller også arbeidsgivers plikt bort, men arbeidsgiver er pliktig til å melde ifra til namsmannen og kreditor om dette.
Når det er sagt så skal det en del til dersom arbeidsgiver ikke følger opp sin trekkplikt før dette får konsekvenser for denne. Det er også en åpning i tvangsfullbyrdelsesloven dersom «forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra den trekkpliktige eller noen i dennes tjeneste», så kan arbeidsgiver heller ikke stilles ansvarlig. Dette betyr at det skal en del til før arbeidsgiver kan stilles ansvarlig.
Dersom et enkelt trekk uteblir så vil dette normalt ikke få betydning for arbeidsgiver, spesielt hvis det skjer litt rot ved det som skulle vært første trekket. Det samme gjelder dersom arbeidsgiver i god tro unnlater å trekke i en måned med lav inntekt eller lignende selv om trekket skulle vært gjennomført.
Når det gjelder arbeidsgivers plikt til å melde i fra om at skyldner slutter hos dem, så kjenner vi ikke til noen som helst saker hvor manglende rapportering har fått konsekvenser for arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere unnlater å melde i fra om dette, noe som kan hjelpe skyldner indirekte ved at det tar noen måneder før dette blir fanget opp av kreditor som deretter må be namsmannen sjekke om det er kommet ny arbeidsgiver og begjære flytting av trekket.
Arbeidsgiver er imidlertid forpliktet til å gjennomføre utleggstrekk selv om det fra denne sitt ståsted er åpenbart at skyldner ikke vil sitte igjen med tilstrekkelig med midler til boutgifter og livsopphold til seg og sin familie. Arbeidsgiver bør i en slik anledning snarest oppfordre skyldner til å klage på trekkbeløpet til namsmannen og kan med fordel tilby sin hjelp ovenfor arbeidstaker til dette dersom dette trengs.
Namsmannens plikter i forhold til utleggstrekk ved utleggsbegjæring.
Namsmannen har også plikter ved avholdelse av en utleggsbegjæring når det skal vurderes utleggstrekk. Her skal namsmannen ta hensyn både til kreditor og skyldner sine lovfestede rettigheter. Kreditor har på sin side rett til å få utleggstrekk i det som er overskytende av skyldners inntekt, etter at nødvendige boutgifter og livsopphold er hensyntatt. Skyldner på sin side har rett til å beholde det som er nødvendig til dette.
Namsmannen har dermed plikt til å nedlegge et så stort trekk som mulig, slik at det ikke skal ta lenge tid en strengt tatt nødvendig å dekke hele kravet. Samtidig som denne skal påse at skyldner får beholde det som denne har krav på å beholde til nødvendige boutgifter og livsopphold til seg og sin familie.
Det er med andre ord tydelig fastsatt i lov og forskrift hvor stort utleggstrekk namsmannen skal nedlegge. Namsmannen skal kun sørge for at nødvendige opplysninger som danner grunnlag for dette innhentes, slik at trekket er i henhold til gjeldende lovverk.
Utleggstrekk kan ødelegge skyldners muligheter til å dekke annen gjeld.
Ved utleggsforretning er det «første mann til mølla» prinsippet som gjelder. Dette betyr at den mest utålmodige og aggressive kreditoren som begjærer utlegg først når skyldner har betalingsproblemer, er den som faktisk får trekk i lønn og pant i eventuelt andre eiendeler.
Siden namsmannen ikke bare har mulighet til å nedlegge maksimalt utleggstrekk, men også har plikt til dette, så kan det føre til negative konsekvenser for skyldner og eventuelt andre kreditorer til skyldner.
Satsene til boutgifter og livsopphold er ikke høyere enn at det er akkurat nok til å betale husleie eller boliglån, samt dekke løpende utgifter til mat, strøm, klær og lignende. Det er ikke tatt høyde i satsene for at skyldner skal dekke annen gjeld slik som billån, kredittkortgjeld, forbrukslån og annen forfalt gjeld.
Dette fører derfor ofte til at en anstrengt økonomi hos skyldner, som betjener flere andre kreditorer, dermed kollapser fullstendig når en kreditor begjærer utlegg. Det blir dermed en destruktiv domino effekt som ikke gagner hverken skyldner eller andre mer tålmodige kreditorer.
Den eneste som vinner på dette er det som ofte oppfattes som den største drittsekken, nemlig den kreditoren som er minst tålmodig og samarbeidsvillig med tanke på å finne frivillige løsninger før saken går så lang. Dessverre er dette noe alle kreditorer og inkassobyrå vet om, og i frykt for at andre skal komme foran dem i køen, så begjærer de utlegg kun for å unngå å bli stilt i bakerste rekke i en sak hvor de ellers kunne vist samarbeidsvilje med skyldner.
Namsmannen på sin side kan heller ikke gjøre annet enn å tilfredsstille den den som begjærer utlegg først, da det vil være i strid med tvangsfullbyrdelsesloven og dekningslovens bestemmelser.
Det finnes imidlertid ett unntak i dekningsloven som gjør at det ikke kan legges ned utleggstrekk dersom skyldner gjør det den kan for å betjene gjelden sin og ikke forfordeler noen kreditorer. Dette betyr at skyldner i så fall selv må sørge for at den på eget initiativ før det begjæres utlegg betjener alle kreditorene likt i forhold til gjeldspostenes størrelse, samt at alt overskytende utover det som er nødvendig til livsopphold og boutgifter benyttes til dette.
I slike saker skal namsmannen ikke legge ned utleggstrekk. Dessverre er dette svært vanskelig for skyldner, både å få dette helt riktig, samt få gjennomslag for dette hos namsmannen, da det er svært uvanlig at noen skyldnere benytter seg av denne muligheten.
Vi vil påstå at en skyldner som vil forsøke seg på dette må belage seg på å gjøre et svært grundig forarbeid for å dokumentere at kreditorene fordeles riktig, samt at må belages på at det må tas en kamp med namsmannen for å få aksept for denne fremgangsmåten, selv om loven er soleklar på dette.
Kan det tas pant i eiendeler ved siden av et utleggstrekk?
Det er et omdiskutert tema om det kan tas pant i eiendeler ved siden av et utleggstrekk, og i så fall i hvilken grad.
I praksis viser deg seg at namsmenn i stor grad sikrer kreditor unødvendig godt, ved at det legges ned utleggstrekk i tillegg til at det tas utleggspant både i bolig, bil og annet som finnes. Dette er en destruktiv praksis som ikke er i henhold til lovens intensjoner.
Det skal ikke tas pant i mer enn det som er nødvendig for å sikre kravet. Når slik praksis likevel benyttes i stor grad, så ødelegger det både for skyldners muligheter til å avhende eiendeler på en fornuftig måte til en best mulig pris, samt at andre kreditorer hindres fra å ta pant i eiendeler som det allerede er tatt utleggspant i, men som ikke tvangsselges, da gjelden blir innfridd via utleggstrekk over tid.
Fors skyldner byr det på mange utfordringer å få solgt en bil eller bolig med utleggspant, spesielt dersom det er tatt pant utover objektets verdi. Veldig ofte ender det opp med det destruktive resultatet at skyldner blir sittende med objektet mens gjeld og kostnader som løper knyttet opp mot dette øker, samtidig som eventuell friverdi kunne bli benyttet til å løse gjeldsproblemet helt eller delvis.
Dersom en kreditor får pant i både hus og bil samtidig med et lønnstrekk som medfører at kravet vil bli betalt i løpet av en begrenset periode, for eksempel ett år, så vil seriøse aktører ikke gjøre livet mer vanskelig for skyldner ved å begjære tvangssalg av bil eller bolig i tillegg. En slik tvangssalgsprosess vil også ofte medføre en unødvendig kostnadsrisiko for kreditor.
Dermed blir utleggspant i bil eller bolig i slike saker sjeldent realisert ved tvangssalg. For skyldner er dette ofte en fordel hvis denne ønsker å beholde dette i sin besittelse, men for andre kreditorer fungerer det som en sperre. Disse vil da enten ikke få utleggspant i dette, eller de vil få et utleggspant med dårligere prioritet som ikke lar seg realisere ved tvangssalg, da det ikke vil bli oppnådd høy nok salgspris.
Det er med andre ord uheldig både for skyldner og kreditorfellesskapet at namsmannen tar pant i mer enn nødvendig ved hver enkelt utleggsforretning. Dessverre ser vi at dette skjer hele tiden uten at det får konsekvenser, da det ikke går klart frem i lovteksten at dette ikke er akseptabelt, selv om det er åpenbart at slik praksis var lovgivers intensjon.
Utleggstrekk kan påklages i trekkperioden.
Dersom skyldner i løpet av trekkperioden på et utleggstrekk får endring i personlige forhold som gjør at denne ikke blir sittende igjen med det som er nødvendig til boutgifter og livsopphold, så kan denne klage på utleggstrekket. Namsmannen skal da påse at de nye opplysningene stemmer og justere trekket i forhold til dette i henhold til livsoppholdssatsene for å ivareta balansen mellom skyldners og kreditors interesser.
Slike endringer kan være at skyldner har mistet eller fått redusert inntekten sin. Det kan også være at skyldner har flyttet og fått høyere boutgifter, eller at det er tilkommet nye husstandsmedlemmer som omfattes av skyldners omsorgsplikt.
Vær oppmerksom på at ved økte boutgifter så må ny bolig være av nøktern standard med et fornuftig prisnivå for at dette skal hensynsstas. Dette er med andre ord ikke en mulighet til å skaffe seg unødvendig luksus på kreditorenes regning eller risiko.
Kan kreditor be om høyere trekk i trekkperioden?
I likhet med skyldner, så kan kreditor be om endring av lønnstrekket. Dette vil naturligvis være dersom kreditor blir kjent med forhold som tilsier at trekket burde vært høyere.
I motsetning til hos skyldner, så er dette opplysninger som kreditor ikke vil bli kjent med dersom skyldner ikke selv gjør den oppmerksom på dette. Det er derfor uvanlig at kreditor begjærer slik endring, selv om trekket burde vært høyere.
En smart skylder i en slik situasjon påser at den ikke gir kreditor eller inkassobyrået slik overskuddsinformasjon. Dog bør det ekstra beløpet som skyldner blir sittende igjen være noe skyldner på eget initiativ betaler ned på gjeld med for å bedre egen situasjon på lengre sikt.
Da bør gjeld med høyest rente som en hovedregel betjenes, og skyldner bør påse at den frivillige innbetalingen dekker hovedstol først. Når hovedstol på misligholdt gjeld dekkes først, vil gjelden bli nedbetalt raskere da forsinkelsesrenter ikke er rentebærende.